Gården
Børstad, en gård i Vang. Børstad betyr Birgers eller Børges sted, og er navnet på opphavsmannen til gården som ble ryddet for 12-1300 år siden.
Gården ble i middelalderen eid av Hamarbispen og ble selveiergods først i 1740.
Gården var en fullgård som betalte full skatt, men noe storgård var den ikke.
Men da rittmester Hans Stenersen Bøegh kjøpte gården i 1847, ble det endringer.
Bøegh var nemlig rikt gift med datteren til Halvor Schaug på Sinsen gård, Schou
var industrigrunnlegger bl.a. av landets første bomullsspinneri Hjula bruk ved Akerselva.
Med sin kones penger kjøpte Bøegh i 1850 Børstads naboeiendom Disen østre, et
gårdsnavn som betyr gudinnenes engstykke og da dette også var en fullgård,
begynte denne sammenslåtte eiendommen å få store dimensjoner.
Da ekteparet Stenersen Bøegh ikke hadde barn og gårdskjøpet var gjort for fruens
penger, ble eiendommen i 1876 overdratt til hustruens søstersønn, Jacob Roll.
Litt senere kjøpte Roll naboeiendommene de to Kluke-gårdene og slo disse sammen med sine øvrige eiendommer til Hedemarkens største gård når dyrket mark ligger til grunn, hele 1500 mål var eiendommens størrelse tidlig på 1900-tallet.
Godseier Roll var en interessert landbruker og moderniserte driften på Børstad, bl.a. med et stort fjøs hvor det gikk med 100.000 taksten og hvor han hadde plass for 150 storfe, eget meieri og lagde egen pultost som han kalte Børstader.
Fra gammelt av lå det 9 husmannsplasser til Børstad. Da Hamar ble grunnlagt i
1849, var det mange som gjerne ville leie løkker på Børstad, bl.a. ulike håndverkere som gjerne hadde kunder i Hamar. Håndverkere som ikke hadde løst borgerbrev i Hamar, måtte ha bosted et par kilometer utenfor byen og Børstad lå så vidt utenfor denne grensen. Den største løkkeeieren her var Borger Larsen, Hamars Askeladden.
Arkitekt for det nye gårdsanlegget på Børstad etter at nye eiere hadde overtatt
gården, var arkitekt Nissen og under arbeidet fikk han utskåret en figur av seg selv
med nisselue på hodet, denne figuren er den dag i dag plassert på samme bygning. Jacob Roll var også aktiv på andre samfunnssektorer. Han var ingen praktisk mann, men en mann med høye idealer og et lett bytte for «verdens børn i forretningsverden rundt ham som udnyttet og utbyttet ham altfor meget» sto det i nekrologen etter ham. Hans sønn som i 1898 hadde fått skilt ut eiendommen Rollsløkken som han drev for egen regning, var også «et bytte» som sin far og måtte gå fra gården i 1931, da både Børstad og Rollsløkken ble kjøpt av Oslo-grosserer Nils Berthelsen i 1932. Selv om det var mange som ønsket å kjøpe tomter på Børstad i mellomkrigstiden, ble disse tomte- og huskjøperne plassert på Rollsløkken i byggebeltet, mens Børstadeierne, både Roll og Berthelsen ikke frivillig ville avstå jord til byvekst. Tidlig på 1920-tallet måtte det avgis grunn til HVFs omfattende transformatoranlegg som sto ferdig i 1925, og det var stadig et press på å bygge villaer på den bynære eiendommen.
I dag drives det aktivt landbruk på gården, det drives utleie til både bolig- og
næringsformål, og gården og dens alléer benyttes av mange til ulike turformål.
Om oss
På gården har det i hundrevis av år vært dyrket og produsert mat av høy kvalitet.
I dag produseres det korn av forskjellige slag, både bygg, hvete og havre.
Vi tilstreber at vårt korn skal være av beste kvalitet.
På gården er det også løkproduksjon som er et godt vekstskifte til kornet. Det er også tilrettelagt for beiter på arealer som ikke egner seg for dyrking. Vi har også noe skogsdrift på to forskjellige steder i kommunen.
Børstad har over generasjoner inneholdt allsidig aktivitet så som gartneri, husdyrhold og utleie til industri og annen virksomhet. Utleie utgjør i dag en viktig del av driften på gården.
Vi har i dag en fast ansatt, i tillegg til familie og deltidshjelp. Å drive Børstad krever om lag 2 årsverk , det er mye som skal etterses og vedlikeholdes.
